Husrein? Og på togstasjonen!

Nå har det gått ei uke siden vi fikk Julia, eller rettere sagt i går da, og vi får komme med et lite drypp av en oppdatering igjen! ;-)

For å se hva vi har gjort de første dagene henviser vi til forrige innlegg ("De første dagene").

Når man får en ny valp må man nesten regne å få både tiss og bæsj innendørs. ;-) Men her har vår Julia vært veldig, veldig flink. Vi hadde lagt frem aviser osv. i tilfelle behovet skulle melde seg før vi oppfattet det. Og behovet meldte seg raskt. Det første hun gjorde den dagen vi hentet henne var å tisse inne. Vi ble imponert over at hun snuste seg fram til avisene, satte seg godt til rette og tisset en god halvmeter utenfor avisene. Ikke så greit med treffsikkerhet. ;-)

Den første dagen skulle ende med 3 tisseuhell inne.

De neste 3 dagene gikk det bedre, og endte alle med 1 uhell. Den 4. dagen tisset hun inne en halvtime før midnatt. Surt! ;-) Men hadde vel blitt litt vel mye lek og mat, og litt for sløve eiere...

Dette var imidlertid siste gang hun tisset inne! 5., 6., 7. og 8. dag (så langt) har hun ikke hatt noen form for uhell innendørs. Som er strålende! ;-) Ser faktisk ut som om hun har skjønt tegninga - og sier bra i fra (med høylytt piping) om hun må ut - i hvert fall som regel. Bæsjet inne har hun aldri gjort. ;-)

Vi er veldig imponerte! Spesielt med tanke på at vi bor i 4. etasje i ei boligblokk i Midtbyen (Ila), og må gjennom en gang, ta heis ned og ut enda en gang. Vår tillit til henne er ikke akkurat 100 % enda, men den vokser. ;-)


Blokkene på Ila hvor vi bor nå.

Når vi først er inne på det med å gjøre fra seg inne, så har hun pleid å våkne en gang eller to i løpet av nettene for å gå på do ute. Vi pleier da å våne av en labb plantet mitt i ansiktet, eller en Julia som legger seg over hodene våre. Gjerne akkompagnert av litt piping. ;-) I går natt (natt til onsdag) var imidlertid første natta hun ikke måtte ut og tisse! Sov hele natta gjennom, og våknet først i halv åtte-tida. ;-) Gjentok suksessen i natt også. Så dette ser bra ut!

Så til en hyggelig opplevelse vi hadde i går (onsdag) sen kveld. Det hadde blitt litt dårlig med sosialisering den dagen pga. flytting (vi driver og skal flytte), så vi bestemte oss for å ta igjen litt av det tapte ved å dra ned på Trondheim sentralstasjon i 10-tida på kvelden. Her var det "stinn brakke" etter at et tog nettopp hadde kommet fra Nord-Norge. Julia fikk mange nysgjerrige og beundrende blikk. ;-) Men hun var mest opptatt av alle lydene og luktene i starten - var jo første gang på en togstasjon. ;-)


Trondheim sentralstasjon på kvelden.

Etter hvert fikk hun litt mer øynene opp for alle folkene, og når vi gikk lenger inn på togstasjonen stod det en svart cocker spaniel mer enn klar for å hilse på oss. ;-) Det var en par år gammel hannhund som hadde tydelig sansen for yngre utgaver av det motsatte kjønn. Den stod og ventet på et tog som skulle gå i 23-tiden, så vi hadde god tid til å hilse på eiere og hund. Julia var litt skeptisk det første minuttet overfor denne svarte hunden, men tinet veldig raskt opp - og da var det full fart. Hun slengte seg inn i kroppen på han, hoppet opp i ansiktet, hengte seg i ørene, løp under han, rullet rundt og var høyt og lavt i en voldsom fart. Takk og lov for "valpelisensen" tenkte vi... ;-)


Bilde av en annen cocker spaniel.

De drev på sikkert i et kvarter-halvtime, og lekte etterhvert veldig fint sammen. Og alle menneskene rundt (var et stort reisefølge sammen med cocker spaniel'n) fikk hilse på og klappe Julia, både barn, menn og damer. ;-) De syntes dessuten Julia var ekstremt nydelig - og var ikke kjent med rasen whippet. Så da fikk vi gitt dem en liten innføring også. ;-)

Vi avsluttet mens Julia var på topp, og synes dette ble en super opplevelse både for oss og Julia! Blir nok flere turer ned hit, og til kjøpesenter, i tiden fremover. ;-)

De første dagene

Nå har vi hatt Julia i drøyt 5 dager - og ting går stort sett veldig bra!

Vi har blitt kjent med (noe av) personligheten som bor i den lille tiger'n, men det er fortsatt mye å finne ut og lære!


Julia på utflukt ved sjøen.

De første dagene har vi hovedsakelig fokusert på miljøtrening og sosialisering - da vi for enhver pris vil ha en trygg hund! Trygg både på seg selv og på andre.

Så langt har vi vel utforsket:
- Fjæra og sjøen
- Alle typer plener - vått og tørt gress
- Heis (nå løper hun inn!)
- Såvidt trapper (for hun skal jo ikke gå dem...)
- Kumlokk og rister (løper og står oppå dem)
- Underlag som sand, betong, grus, fliser, plast osv.
- Automatiske garasjeporter
- Parkeringskjellere (litt for trygg, tisser der nå...)
- Vært i byen (ikke ferdig her enda)
- Vært på "landet" (masse fuglebråk, bølger osv.)
- Og mye, mye mer!


Snikende tiger... i høyt gress.

Alt i alt synes vi hun er veldig tøff når det gjelder steder, gjenstander og omgivelser! Hun hopper stort sett uti det, og om vi støter på vanskeligheter (heisen var en liten nøtt...) er de ganske lette å overkomme. Lokking, leking og kosing - alt går! ;-)

Når det gjelder folk og dyr (hovedsakelig hunder da) har vi fortsatt en jobb å gjøre. Hun har imidlertid blitt veldig nysgjerrig på mennesker de siste dagene, og løper gjerne etter dem helt oppi beina. Hvis vi ikke roper på henne tror vi sannelig hun hadde blitt med dem hjem. ;-) Men når de bøyer seg ned for å hilse våkner skepsisen og hun spretter stort sett unna, eller går ned i lekestilling for å hilse. Litt mer arbeid må til her altså!


Godbiter i front og en beundrer bak. ;-)

Når det gjelder hunder har hun ikke truffet så altfor mange. Kanskje rundt 10? De fleste har vært veldig store, men noen har vært litt mer på hennes størrelse. Med de små har det gått ganske bra. Hun er litt skeptisk i begynnelsen og tar gjerne heller sikte på å rømme enn å treffe dem, men med litt lokking kommer hun tilbake og tar kontakt. Da er det snusing både her og der så lenge de orker. ;-) De litt større hundene vi har møtt har vært litt voldsomme med bjeffing osv. Det faller ikke i helt god jord hos Julia, men vi jobber med saken! Med litt mental støtte fra oss har hun da kommet veldig godt overens med sine større artsfrender også. ;-)


Julia sitter på grusen og funderer over livet. ;-)

Vi hadde en morsom episode natt til fredag. I bakgården hvor vi bor ble det plutselig hundetreff. En stor og svart blandingshund, en liten 1-årig (hannhund og veldig vill) bichon frise og vår Julia. Julia var litt skeptisk i starten, men lot seg etterhvert rive med i leken. Bichon frise'n ble til slutt helt fortapt i Julia og fotfølgte henne hvor enn hun gikk. Julia sprang det en 8-ukers whippet er god for, men bicho'n holdt dessverre (for henne) foreløpig følge. Til slutt ble redningen mammas armer. ;-) Det var imidlertid tydelig at hun hadde det morsomt og koset seg! Alt i alt en veldig positiv hundeopplevelse for Julia!


Snuten i bakken og rompa i været. ;-)

Hun har egentlig ikke hatt noe særlig negative opplevelser med hunder (heldigvis), men med katter har det vært litt verre. Vi har Julia løs i bakgården, og der hender det at det av og til streifer forbi en katt. Og det skjedde her om dagen. En katt snek seg inn på Julia og satte etter henne stakkars. Julia la på sprang det hun var god for, men ble raskt hentet inn og presset opp i et hjørne stakkars. Katten hadde heldigvis ingen slemme planer og gav seg med leken (uten nærkontakt), og vi fikk raskt reddet Julia fra situasjonen. Ingen varige men håper vi... ;-)

Alt i alt føler vi at vi har kontroll på miljøtrening, og at vi heretter må fokusere på sosialisering med hunder og mennesker! Dette vil jo tross alt være det viktigste i hennes liv...

Har meldt oss på valpekurs (grunnkurs) gjennom Trondheim hundeskole, som begynner 31. juli. Gleder oss til å komme i gang og trene aktivt, både på grunnferdigheter, samt ytterligere sosialisering og miljøtrening! ;-)

Henting av Julia

Onsdag 18. juli var den store dagen her - vi skulle hente vårt nye familiemedlem, Julia! ;-)

Vi kom hjem fra ferie (i Årdal) litt tidligere enn planlagt, nærmere bestemt tirsdag - slik at vi bedre kunne forberede oss på å få en ny valp i hus. Onsdag formiddag ble derfor benyttet til å valpesikre huset, samt kjøpe inn godbiter, kobbel, halsbånd, leker osv. - i tillegg til alt vi allerede hadde kjøpt inn da! ;-)

Klokka 13 på onsdag dro vil oppdretter (Kennel Steppdance), ca. 10-15 minutter unna der vi bor, for å hilse på valpene og ta med oss vår Julia hjem. I døra ble vi møtt av en flokk whippeter, vennlige og kosete som alltid. ;-)


3 av valpene i ellevill lek.


Vår Julia nyter en siste kosestund hos oppdretter.

Etter en drøy time, med underskriving av kontrakter, masse informasjon og litt whippet-prat var det klart for å rette nesa hjemover - nå med i 3 i bilen! Bilkjøring viste seg imidlertid å ikke være Julias favoritt, i hvert fall ikke sammen med 2 vilt fremmede mennesker. ;-) Heldigvis var det ikke lange kjøreturen. Det blir nok en del biltrening i dagene fremover...


Helene sammen med 2 voksne og en valp hos oppdretter.

Med Julia vel på plass i sitt nye hjem var det mye utforsking som stod på planen. Hun gikk fra rom til rom og utforsket. Mye spennende for en liten valp. ;-) Ny seng, mat- og vannskål, møbler og ikke minst leker måtte sniffes på og prøves. ;-) Etter et par timer med utforsking var det en svært sliten Julia som til slutt kollapset på sofaen i armene på en rosa kosegris. ;-)


Julia i armene på kosegrisen sin.

Resten av dagen gikk hovedsakelig med til å bli kjent med oss, sitt nye hjem og omgivelsene rundt. Mange nye rare lyder å forholde seg til i en by. ;-) Et forferdelig vær gjorde det til en utfordring å gjøre fra seg ute, men hun var faktisk riktig flink og markerte (som regel) kraftig når hun måtte ut og gjøre fra seg. Dog et par uhell var ikke til å komme fra. ;-)

Vi har også såvidt vært innom bilen og prøvesittet hundeburet som hun etterhvert skal bruke på biltur. Det tok ikke lang tid før hun følte seg hjemme der, og både lekte og koste seg med godbiter. Fortsetter denne treningen i morgen.


Første tur inn i hundeburet i bilen.

En lang dag endte for en liten valp til slutt i senga - trygt sovende ved siden av sin nye familie. ;-)


På plass i senga og rikelig utdeling av godnattkyss.

Takk til Susanne Strøm (Kennel Steppdance) for en nydelig valp! Nå blir det en spennende tid fremover! ;-)

Fakta om whippeten

Whippet er en engelsk mynde som på 1800-tallet ble en populær veddeløpshund blant den engelske arbeiderklassen, som ikke hadde økonomi til å holde greyhound.

Opprinnelse og alder
Rasen er omtalt alt på 1600-tallet, men regnes ikke for å ha blitt etablert skikkelig før omkring midten av 1800-tallet. Den ble anerkjent som egen rase av American Kennel Club i 1888, men først i 1891 av The Kennel Club i Storbritannia.

Det finnes flere eksempler fra historien på små greyhoundlignende hunder, helt tilbake til romertiden, som hundene på statuen som ble funnet i ruinene av Pompeii. Rasen ble imidlertid egentlig skapt av nordengelske kullgruvearbeidere på 1700-tallet.

Opprinnelsen er ikke helt fastslått, men den antas å ha blitt krysset frem med bruk av småvokste greyhounder og 2-3 forskjellige langbente terrierraser. Senere fattet også den engelske overklassen interesse for denne lille hunden og krysset inn italiensk mynde, noe som ga den dagens form og fasong.

I England gikk den lenge under tilnavnet «the poor man's race horse», fordi arbeiderne der var like spillegale som overklassen, men de rådet ikke over de samme økonomiske ressurser. Greyhound var for kostbare, både å holde og å anskaffe. Den lille whippeten var langt rimeligere på alle måter, men allikevel nesten like rask som greyhound og derfor like velegnet til veddeløp.

Utseende, anatomi og fysikk
Whippet er en liten, men kraftfull og høyreist hund med flotte proporsjoner og lange, muskuløse vakre linjer. Dens anatomiske eleganse og grasiøsitet utstråler en perfeksjonisme som utvilsomt bare få hunder kan sidestilles med. Pelsen er kort og glatt og kommer i mange farger og fargekombinasjoner. Hannene blir normalt 47-51 cm i mankehøyde, og tispene 44-47 cm høye.

Bruksområde
Hunden er opprinnelig avlet for hetsjakt på hare og annet småvilt, men ble tidlig den engelske arbeiderklassens «veddeløpshest». I dag er rasen først og fremst en god familiehund, selv om både hundeveddeløp og lure coursing er populært. I de senere år har rasen også vist seg ypperlig egnet som terapihund, spesielt i USA.

Lynne og væremåte
Whippet er skapt for jakt og fart, men er normalt en svært rolig og harmonisk hund, som er både hengiven og barnekjær. Den kan være litt reservert overfor fremmede, og den liker ikke ståk og støy. Rasen har dessuten en praktisk størrelse. Dette er en meget renslig hund.

Annet
Whippet er en svært sosial rase som trives dårlig alene hjemme. Pelsen børstes 1-2 ganger i uken med en myk børste.

Kilde: Wikipedia


Noen bilder av whippeten:

Første møte med whippet

En trist mai-dag mistet vi vår kjære hund, Poppy. Hun var en herlig Manchester Terrier i en alder av 8 år, som plutselig døde i fra oss pga. nyresvikt. Vi hadde kun hatt henne 8 måneder da det skjedde, og det var så uendelig trist å miste henne. Leiligheten ble plutselig så tom, og sengen hennes stod midt i stua som en vond påminnelse om hva vi hadde mistet. Vi fant fort ut at vi kunne ikke leve uten hund!

Vi fikk passe en ny hund av samme rase som Poppy (manchester terrier) fra oppdretteren vår, men etter noen uker måtte hun leveres tilbake da hun skulle ha et valpekull. Vi hadde tilbudet om å få henne tilbake etter endt "kulling", men etter mye frem og tilbake bestemte vi oss for en ny rase - da terrieren til tider kan være litt tøff. ;-)


Manchester terrieren Lucy, som vi passet.

Etter å egentlig ha blingset oss inn på en cavalier king charles spaniel (og sikkert kontaktet et tjuetalls oppdrettere) ble vi tipset om å ta en titt på rasen whippet. Vi var åpen for dette, ettersom whippet er en rase som vi har vurdert tidligere. Vi fikk oppgitt navn på en kennel bare 10 minutter unna (Kennel Steppdance), kontaktet oppdretter og inviterte oss selv bort for å se på et valpekull der valpene var 6-7 uker gamle. ;-)


En Whippet-valp.

Da vi ankom oppdretteren ble vi møtt av ymse utgaver av mynde. Der var italiensk mynde, borzoi og selvsagt whippet. At mange av dem var frittgående og at ingen av dem bjeffet gjorde at vi tvert ble positivt innstilt. Kontaktsøkende var de også og kom løpende bort til oss for å hilse. ;-)


En voksen Whippet.

Det var alldeles strålende vær denne fredags kvelden, så vi ble sittende ute i gresset med valper løpende rundt overalt. De var selvsagt utrolig søte, og vi ble raskt sjarmert i senk. Spesielt fikk vi øynene opp for en tispe med et mønster som så ut som et "ormebitt" på rompa. Hun het Julia Roberts (for øvrig yndlingsskuespilleren til Helene - min bedre halvdel) og var riktig så bedårende og kontaktsøkende. ;-)


Whippet-valpen Steppdance Julia Roberts.

Etter rundt 2 timer med krabbing og leking på gresset var det første møte med whippet og valpene over - og vi satte nesa hjemover... I tenkeboksen neste!

I løpet av natta og formiddagen var det bestemt, vi ville ha en whippet - og da helst Julia Roberts (bildet over). Vi kontaktet oppdretter, som ble glad for at enda en av valpene kom til å bo i Trondheim, og avtalte at vi skulle få Julia. ;-)

Så nå venter vi i spenning på å hente henne!! Planlagt hentedag er onsdag 18. juli. ;-)


Noen flere MMS-bilder av valpene nedenfor:


Julia Roberts tar en høneblund.


Julia Roberts i hendene til Helene.


Sovestund for en gjeng trøtte valper.